Databasebehandling

Som IT-utvikler vil du møte databaser i nesten alle prosjekter. De er essensielle for å lagre, organisere og hente data på en effektiv måte. En database er en strukturert samling av data som er organisert for enkel tilgang, administrasjon og oppdatering.

Tenk på en nettbutikk. Den trenger å lagre informasjon om kunder, produkter, ordre, lagerbeholdning, osv. Alt dette lagres i en database, og nettsiden henter informasjonen fra databasen for å vise den til brukeren.

Typer databaser

Det finnes mange forskjellige typer databaser, hver med sine egne styrker og svakheter. Her er noen av de mest vanlige:

1. Relasjonsdatabaser (RDBMS):

  • Forklaring: Data lagres i tabeller med rader og kolonner. Relasjoner mellom tabellene etableres ved hjelp av nøkler.
  • Eksempler: MySQL/MariaDB, PostgreSQL, SQLite, Oracle, Microsoft SQL Server
  • Fordeler: Strukturert, effektiv for komplekse spørringer, ACID-egenskaper (Atomicity, Consistency, Isolation, Durability) sikrer dataintegritet.
  • Ulemper: Kan være mindre fleksibel for ustrukturerte data, kan ha ytelsesproblemer med store datasett.

2. NoSQL-databaser:

  • Forklaring: En samlebetegnelse for databaser som ikke følger den tradisjonelle relasjonsmodellen. De er ofte mer fleksible og skalerbare.
  • Typer: Dokumentdatabaser (MongoDB), nøkkel-verdi-databaser (Redis), grafdatabaser (Neo4j), kolonnefamiliedatabaser (Cassandra)
  • Fordeler: Høy skalerbarhet, fleksibilitet for ustrukturerte data, god ytelse for lesing og skriving av data.
  • Ulemper: Kan ha begrenset støtte for komplekse spørringer, kan være utfordrende å opprettholde dataintegritet.

3. Objektdatabaser (ODBMS):

  • Forklaring: Data lagres som objekter, ligner på objektorientert programmering.
  • Eksempler: db4o, ObjectDB
  • Fordeler: Godt egnet for komplekse datastrukturer, integreres godt med objektorienterte programmeringsspråk.
  • Ulemper: Kan være mindre effektivt for enkle spørringer, kan være utfordrende å skalere.

Populære databaser

  • MySQL/MariaDB: En populær open-source relasjonsdatabase, ofte brukt i webapplikasjoner.
  • PostgreSQL: En annen kraftig open-source relasjonsdatabase, kjent for sin pålitelighet og avanserte funksjoner.
  • SQLite: En populær embedded database, ofte brukt i mobilapplikasjoner og små prosjekter.
  • MongoDB: En populær NoSQL-database, ofte brukt for å lagre ustrukturerte data.
  • Redis: En rask nøkkel-verdi-database, ofte brukt for caching og sesjonshåndtering.

Viktige konsepter

  • SQL (Structured Query Language): Et standard språk for å kommunisere med relasjonsdatabaser.
  • Datamodellering: Prosessen med å designe strukturen til en database.
  • Normalisering: En teknikk for å redusere dataredundans og forbedre dataintegritet.
  • Indeksering: En teknikk for å forbedre ytelsen til databasespørringer.

Dette er bare en kort introduksjon til databasebehandling. Som IT-utvikler er det viktig å ha en god forståelse av de forskjellige typene databaser og hvordan de fungerer.


Relaterte kompetansemål

  • planlegge, utvikle, sette opp og dokumentere integrasjoner mellom ulike systemer og databaser
  • bruke utviklingsstrategier og samarbeide med andre utviklere