- Introduksjon til IT-utviklerfaget
- API og integrasjoner
- Arbeidsmiljø
- Bærekraft
- CI/CD
- Containerteknologi
- Databasebehandling
- Datamodellering
- Datastrukturer
- Debugging
- Designmønster
- DevOps
- Dokumentasjon
- Enhetstesting
- Etikk
- Frontend/Backend
- HTML/CSS/JS
- Maskinlæring
- Nettverk
- Objektorientert programmering
- Personvern
- Pseudokode
- Rammeverk
- Refactoring
- Responsivt design
- Sikkerhet
- Synkron og asynkron programmering
- Teknisk gjeld
- UI/UX
- Versjonskontroll
- Universell utforming
Teknisk gjeld
Tenk deg at du bygger et hus, og for å spare tid og penger nå, bruker du billige materialer og slurver litt med grunnmuren. Huset står fint en stund, men etter hvert begynner problemene å dukke opp: sprekker i veggene, råte i treverket, og et skjevt tak. Å fikse dette i ettertid blir mye dyrere og vanskeligere enn å gjøre det riktig fra starten av.
Det samme kan skje i programvareutvikling. Teknisk gjeld er en metafor for de problemene som oppstår når man tar snarveier i koden for å levere raskere eller billigere, men som på sikt kan føre til ekstra arbeid, økte kostnader og redusert kvalitet.
Hvordan oppstår teknisk gjeld?
- Tidspress: Når man har dårlig tid, kan man bli fristet til å velge enkle, men ikke optimale løsninger.
- Manglende kunnskap: Hvis man ikke forstår problemet godt nok, kan man ende opp med en løsning som er vanskelig å vedlikeholde.
- Dårlig kodekvalitet: Kode som er rotete, dårlig dokumentert og vanskelig å forstå kan føre til teknisk gjeld.
- Endrede krav: Når kravene til programvaren endres, kan den opprinnelige koden bli utdatert og vanskelig å tilpasse.
- Utdaterte rammeverk: Å bruke gamle rammeverk som ikke lenger oppdateres kan skape sikkerhetshull og kompatibilitetsproblemer.
- Feil valg av rammeverk: Et for komplekst eller lite egnet rammeverk kan føre til unødvendig kompleksitet og problemer.
Konsekvenser av teknisk gjeld
- Økte kostnader: Å fikse feil og vedlikeholde kode med teknisk gjeld tar lengre tid og koster mer.
- Redusert kvalitet: Teknisk gjeld kan føre til ustabil og buggete programvare.
- Tregere utvikling: Det blir vanskeligere og mer tidkrevende å legge til nye funksjoner.
- Frustrasjon: Utviklere kan bli frustrerte over å jobbe med kode som er full av teknisk gjeld.
- Sikkerhetsrisiko: Utdaterte rammeverk og biblioteker kan inneholde sikkerhetshull som hackere kan utnytte.
- “Lock-in” effekt: Det kan bli vanskelig og kostbart å bytte til et annet rammeverk senere.
Hvordan håndtere teknisk gjeld
- Identifiser gjelden: Vær bevisst på når du tar snarveier i koden.
- Dokumentér gjelden: Skriv ned hva som må forbedres og hvorfor.
- Prioriter gjelden: Noen gjeld er mer kritisk enn annen.
- Refaktorer koden: Forbedre strukturen og kvaliteten på koden uten å endre funksjonaliteten.
- Forebygg ny gjeld: Skriv ren, testbar og godt dokumentert kode fra starten av.
- Oppdater rammeverk og biblioteker: Hold deg oppdatert på nye versjoner og sikkerhetsoppdateringer.
- Velg riktig rammeverk: Gjør grundig research og velg et rammeverk som passer til prosjektets behov og størrelse.
Eksempler på teknisk gjeld
- Duplisert kode: Den samme koden kopiert flere steder.
- Lange metoder: Metoder som gjør for mye.
- Dårlige variabelnavn: Variabler med navn som ikke beskriver hva de inneholder.
- Manglende dokumentasjon: Kode som er vanskelig å forstå fordi den mangler dokumentasjon.
- Bruk av utdaterte rammeverk: Rammeverk som ikke lenger støttes eller oppdateres.
Som IT-utvikler er det viktig å være bevisst på teknisk gjeld og hvordan den kan påvirke programvaren din. Ved å skrive god kode, refaktorere regelmessig, og velge riktige verktøy, kan du minimere teknisk gjeld.
Relaterte kompetansemål
- beskrive konsekvenser av teknisk gjeld i løsninger
- utforske og vurdere eksisterende og nye teknologier og bransjerelevante kodespråk
- reflektere over og beskrive hvordan teknologi kan misbrukes og påvirke samfunnet negativt