Opphavsrett

• Opphavsrett
  • Hvordan bruke andres innhold lovlig?
  • Vanlige myter og feil
    • Tommelfingerregelen

Opphavsrett er et sett med lover som beskytter kreative verk. Den er basert på én fundamental idé: Den som lager et verk, eier det.

Denne loven heter Åndsverkloven i Norge.

Så snart du har skapt noe – enten du trykker på utløseren på et kamera, skriver en setning, eller tar opp et lydklipp – har du automatisk opphavsrett til det verket. Du trenger ikke å registrere det eller merke det med © (selv om det kan være lurt). Retten er din.

Dette “verket” (eller åndsverket) kan være:

• En tekst du skriver
• Et fotografi du tar
• En video du filmer og redigerer
• En grafisk illustrasjon du lager
• En podkastepisode du spiller inn

Opphavsretten gir deg (som “opphaver”) enerett til å bestemme hvordan verket ditt skal brukes. Du bestemmer hvem som får lov til å kopiere det, dele det, eller tjene penger på det.

Som innholdsprodusent må du forholde deg til opphavsrett på to måter:

1. Dine rettigheter: Hvordan du beskytter det du lager.
2. Andres rettigheter: Hvordan du lovlig kan bruke det andre har laget.

For de fleste innholdsprodusenter er punkt 2 det mest kritiske i hverdagen. Bryter du andres rettigheter, kan du (eller din kunde) få store juridiske og økonomiske problemer.

Hvordan bruke andres innhold lovlig?

Du kan ikke bare “låne” innhold du finner på Google, YouTube eller Instagram. Alt dette er nesten garantert beskyttet av opphavsrett.

For å bruke andres musikk, bilder, video eller tekst, må du ha tillatelse. Denne tillatelsen (ofte kalt en lisens) får du vanligvis på én av tre måter:

1. Kjøpe en lisens:
   • Du betaler for å bruke et bilde fra en bildebase.
   • Du abonnerer på en musikktjeneste for video som gir deg lisens til å bruke musikken deres.
2. Spørre om lov:
   • Du sender en e-post til en fotograf og spør: “Hei, kan jeg få bruke dette bildet på min nettside?” (Sørg for å få skriftlig ja!).
3. Bruke “fritt” innhold (Creative Commons):
   • Du finner innhold som er merket med en Creative Commons (CC)-lisens. Dette er en type lisens der opphaveren allerede har gitt deg tillatelse til å bruke verket, så lenge du følger visse vilkår (se lisens).

Vanlige myter og feil

• “Det er lov hvis jeg krediterer skaperen.”
  • FEIL. Å kreditere (navngi) er kjempebra, men det er ikke det samme som tillatelse. Du må ha tillatelse først. (Unntaket er CC-lisenser).
• “Jeg fant det på Google, da er det ‘public domain’.”
  • FEIL. Google er en søkemotor, ikke en gratis bildebase. Bildene eies av de som tok dem.
• “Det er greit så lenge jeg ikke tjener penger på det.”
  • FEIL. Det spiller ingen rolle om bruken er kommersiell eller ikke. Ulovlig kopiering er ulovlig kopiering.
• “Hvis jeg bare bruker 10 sekunder av sangen, er det ‘fair use’.”
  • FEIL. “Fair use” er et amerikansk konsept. I Norge har vi Sitatretten, som er mye strengere. Den gjelder hovedsakelig tekst, og lar deg sitere korte utdrag fra andres verk i en faglig eller kritisk sammenheng – ikke som stemningsmusikk i en video.

Tommelfingerregelen

Hvis du ikke har laget det selv, kjøpt rettighetene til det, eller fått en klinkende klar tillatelse (som en CC-lisens), kan du ikke bruke det.

---

Relaterte kompetansemål

• bruke gjeldande regelverk, lovverk og retningslinjer for etikk, opphavsrett, produksjon, publisering og oppbevaring av medieprodukt i eige arbeid